Magisk mastering på Jeløya

Portrettintervju med Magnus Gulbrandsen

Det er ikke veldig mange år siden mastering var den delen av en musikkproduksjon man ikke kunne gjøre selv, og hvis man ønsket den siste touchen på innspillingen sin måtte man bla opp en betydelig andel av budsjettet til en av de få profesjonelle masteringsstudioene som fantes.

I dagens produksjonslandskap står man overfor et større antall alternativer, og man må vurdere hvorvidt man skal bruke penger på tradisjonell mastering, eller gjøre det selv. Nettbaserte AI-tjenester som LANDR, eMastered, eller Masterchannel gir deg god valuta for pengene, og plugins som Ozone og LANDR Mastering gir deg muligheten til å mastre produktet ditt selv via noen få tastetrykk.

Men kan disse tjenestene erstatte masteringsstudioene slik vi kjenner de? Foreløpig er det ingenting som tyder på det, og her til lands finnes det en rekke svært gode studioer som spesialiserer seg innen dette feltet.

Et av studioene som opplever sterk vekst og etterspørsel etter sine tjenester, og som får svært gode skussmål av sine kunder, er Jelöy Sound Mastering i Moss. Vi har tatt en prat med studioeier og masteringstekniker Magnus Gulbrandsen om hans arbeid i denne mystiske grenen av lydbransjen. 

Hei Magnus! Long time, no see! Fortell oss litt om din lyd-bakgrunn! Jeg mener å huske at du var live-tekniker back in the days?

- Jeg har jo alltid spilt musikk, både i band og alene, og i tenårene ble det mange konserter på diverse fritidsklubber hvor ingen visste hvordan noe virket. Så da må man jo forsøke å koble sammen et sanganlegg, eller plugge en mikrofon inn i den gitarforsterkeren som bråket minst. Etter videregående og siviltjeneste begynte jeg på Norsk Lydskole på NISS i 2003. Jeg hadde vel egentlig ingen andre interesser enn musikk, og siden jeg ikke kunne noter turte jeg ikke søke på en musikkhøgskole, som gjorde at lydskolen var det eneste alternativet. Jeg tok fordypning i studio og musikkproduksjon, men hjemme i Moss dukket det da opp mange arbeidsmuligheter på kulturhuset og lokale konsert- og teaterscener. Så da ble det live-lyd i en god periode. Og underveis har jeg egentlig vært innom de fleste feltene innen lyd.

Hvordan oppsto interessen for mastering, og når bestemte du deg for å gå all-inn for dette?

- Det skjedde litt tilfeldig egentlig. Jeg mikset en plate for et lokalt bluesband som lurte på om jeg også kunne mastre den. Jeg tror jeg nevnte det for Jan-Erik fra Beezewax en kveld vi var ute, og det viste seg at de hadde spilt inn en b-side de måtte ha klar asap. Så begynte labelet deres Sellout Music å sende meg tingt, og der fra ballet det på seg. Jeg syntes mastering var veldig gøy og følte jeg fikk det til, så jeg tenkte at om det er dette folk vil at jeg skal gjøre så gjør jeg gjerne det! Da begynte jeg å selge unna litt mikker, preamper og sånt for å kjøpe mastering-gear. All-in bestemte jeg meg for å gå under korona. Mange artister gjorde ferdig innspillinger istedenfor å spille konserter og jeg hadde tid til å ta mange oppdrag. Da var det bare å hoppe i det og siden har det vært fulltid.

Hvordan er studio-setup'en din? Hva slags lytting kjører du, og hvilke verktøy er helt uunnværlige i din arbeidshverdag?

- Lyttinga og rommet er det absolutt viktigste. Jeg har brukt mye tid og penger på å få det helt rett. Nå lytter jeg gjennom Kii Three høyttalere som har sin egen D/A conversion, kardioide-bass og lineær fase som står på decoupling stands fra Northward Systems. Dette systemet tar rommet nesten helt ut av ligningen, og gjør at jeg kan stole på det jeg hører. For meg er dette mye viktigere enn hvilken eq jeg bruker, for det handler om å kunne høre hva som skjer når man f.eks booster en halv db rundt 2 kHz vs. en halv db rundt 2,5 kHz. Utover det har jeg en ganske enkel og allsidig analog-chain. Complimiter fra Spectra1964, Rupert Neve MBP, en clean eq i Maselec MEA-2 og en Manley Massive Passive tube-eq som man kan få litt mer karakter ut ifra. Samt en de-esser fra maselec og en Maag-eq. 

Er det noe du mangler i utstyrsparken din, som du drømmer om å eie?

- Jeg er ganske happy med det jeg har nå. Jeg har nok verktøy til å gjøre alt jeg ønsker med det analoge. Jeg kan gjøre super-cleane, kirurgiske ting med det og jeg kan pushe det og gi det masse karakter. En annen viktig faktor er at jeg kjenner utstyret godt og vet akkurat hva jeg skal gjøre for å få den sounden jeg ønsker med det.

Hvilke hensyn er tatt mtp akustikk i utformingen av studioet ditt?

- Myye bassfeller, diffusjon og demping. Taket er senket, og det er dobbel isolasjon i veggene og doble lyddører. 

Hva er det viktigste band og artister som produserer musikken sin selv, kanskje uten den tyngste lydtekniske kompetansen, bør huske på når de skal sende sluttmixer over til et masteringsstudio?

- Det viktigste er kanskje å stole på seg selv og å være åpen for kommunikasjon. Send den miksen dere synes låter best, og om det er noe man er usikker på kan man bare slå på tråden eller nevne det i en mail. Sånn mikseteknisk kan man være litt kritisk til om alle sporene trenger alle plugins’a en har på. Om det låter fett så kjør på, men om alle sporene har et par plugins på som egentlig ikke hjelper lyden kan resultatet fort bli mer åpent og levende om man prøver å ta de av.

(Se Magnus’ egen sjekkliste for hva man må huske på før mixen sendes til mastering. https://www.jeloymastering.no/artikler/sende-miks-til-mastering )

Hva er det viktigste artister går glipp av når budsjettet til profesjonell mastering blir prioritert bort, og man ender opp med å gå for Ai-tjenester som LANDR, MasterChannel, og eMastered, eller tenker at presets'a i Ozone holder i massevis? 

- Man mister jo kommunikasjonen og muligheten til å gå litt frem og tilbake med noen andre. En annen ting er at jeg jobber ganske intuitivt. Jeg gjør valg basert på hvordan jeg reagerer på musikken og hvordan jeg tolker artistens intensjoner, heller enn utifra EQ og loudness -targets. Dette er sikkert noe som AI vil bli bedre på i fremtiden og vi må nok alle være en del av utviklingen, men å lage musikk og kunst er jo en ganske menneskelig greie som jeg føler artister vil ivareta. Når det kommer til Ozone presets o.l. så er noe av utfordringen med det at man mastrer i samme omgivelser som man mikset i. Som jeg beskrev over her så er jo lytteforholdene i et masteringstudio det aller, aller viktigste. Her kan jeg kanskje oppdage utfordringer i en miks som ble maskert i mikserommet, og friske, trente ører kan være en lur ting å ha med seg etter å ha jobbet med produksjon og miks i lang tid. Når det er sagt så kan man få gode resultater selv også. For all del! Men jeg føler jo at vi har noe å tilføre prosessen. og jeg har enda ikke hørt et masteringpreset jeg likte. Selv ikke fra Ozone.

Finnes det folk som fortsatt sender deg mixer, tilnærmet uten headroom?

- Oh yes! Men det er egentlig ikke så big deal. At vi vil ha 3db eller 6db headroom er en myte som må henge igjen fra da alle jobbet med analog tape, tror jeg. Jeg kan jo bare dempe miksen sjæl om den treffer den analoge chainen for hot. Men om man har pushet miksen sin inn i en limiter KUN for at det skal bli høyere så tar jeg gjerne en versjon med final limiter og én uten. Det som er viktigst for meg er at jeg får miksen som alle er happy med. Jeg har opplevd at artist har mikset gjennom flere ting på masterbussen som har påvirket lyden i stor grad, for så å skru av alt på masterbussen når de sender meg premaster. Da må jeg prøve å gjenskape hva de hadde fremfor å kunne videreføre det de allerede hadde.

Hva slags musikk er din absolutte favoritt å jobbe med, hvis du kan velge?

- Personlig er jeg jo glad i gitarbasert musikk. Fra americana til rockete rock. Men om jeg hadde fått kun det ville det jo blitt kjedelig. På en uke jobber jeg med alt fra EDM til klassisk, samisk musikk, hiphop, metal, pop og barnelåter. Variasjonen og spennet i sjangere er noe av det som gjør mastering så gøy!

Da undertegnede gikk på lydskolen påsto lyd-til-bilde læreren vår at alle lydteknikere er mislykkede musikere. Selv har jeg innsett at det kan være noe sannhet der. Hvordan er det med deg? Lever rockestjernedrømmen fortsatt, eller har du blitt mastering-tekniker fullt og helt?

- Ouch, hehe! Jeg spiller jo og holder på. Bandet mitt, Saturday City lever enda, men en rockestjernedrøm vil jeg nok ikke kalle det, nei. Men bakgrunnen min som musiker er veldig viktig i masteringsarbeidet. Jeg vet hvordan det føles å få tilbake et album fra mastering og jeg er veldig opptatt av å ikke ha en “jeg vet best” holdning uansett hvem jeg jobber med. Jeg jobber jo med andres kunst her og jeg ser på det som min oppgave å videreføre artisten sin visjon. Da er det veldig nyttig å ha erfaring som musiker og kunne sette seg inn i deres situasjon.

Du holder jo til på Jeløya i Moss, hvordan står det til med musikkmiljøet der nå for tiden? Er det noe nytt og spennende fra den kanten man bør merke seg først som sist?

- Vrengt har jo vært det nye håpet i et par år nå og i det siste har de sluppet et par singler som er veldig bra. Ellers er det et band som heter SWADA med en utrolig talentfull vokalist og låtskriver ved navn Sebastian Akselberg som lager veldig fin og soulfull pop. Jeg er litt usikker på om de siste låtene deres er ute enda, men der kommer det i alle fall veldig bra greier.

Og til sist, hva er årets skive så langt, etter din mening?

- Jeg er jo en fan av Jason Isbell, så skiva hans “Weathervanes” er en favoritt. Killer Mike sin soloskive "Michael" er en annen. Siste singelen til Bleachers "Modern Girl”var dødsfet.

Ellers har jeg jo fått jobbet på veldig mye kult da! EP’ene til Bo Milli, Milja & The Milky Way og Skov blant mange andre. Fangst kommer med en ny skive snart. Mye kult!

For å lese mer om Jelöy Sound og hva de kan tilby, besøk www.jeloymastering.no